Dikt-analyse

En hustavle

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.

- Arnulf Øverland



Jeg har valgt et dikt av Arnulf Øverland, som heter ”En hustavle”. Diktet ble utgitt i 1929.
Dette var Arnulf Øverlands største dikt.

Diktet bygger seg opp av tre strofer, med fire vers i hver strofe. Vers to og fire rimer med hverandre, eksempel ”lette, dette” og ”klage, dage”, mens vers en og tre rimer ikke med hverandre og derfor har diktet enderim i a-b-c-d mønsteret, det vil også si et fullrim. Arnulf har også brukt bokstavrim, eksempel ”lykke i livet”.Diktet er ikke så langt, noe som gjør det mindre vanskelig å tolke. Det er lite gjentagelser og lite variasjon, og det er et strofisk dikt.

Det er en kontrast i diktet som er glede og sorg. Motsetninger blir brukt i diktet, det fortelles først om den gode gleden, og senere den fryktelige sorgen.Diktet ender med at du ikke kan sørge over at du ikke har hjulpet eller gledet andre, men at det da er på tide å gjøre noe med det.

Det jeg tror Arnulf prøver og formidle gjennom diktet er at det ikke hjelper å være egoistisk og tenke på seg selv, men at man heller skal spre glede og hjelpe andre. De som lever hele livet uten å tenke på andre, vil senere angre på det når det innser at det er for sent å gjøre noe med det. Jeg mener at i siste strofe så ligger hele meningen i diktet. Det sier oss at vi ikke skal stå og sørge over at det er for sent å hjelpe, men at døgnet har mange timer og at året har mange dager, slik at du har tid for å gjøre opp for dine egoistiske handlinger.

Grunnen til at jeg tror diktet ble kalt for en hustavle var at på 1929 var det veldig vanlig at folk hadde en hustavle hengende i huset sitt med bibeltekster, dikt osv. Arnulf mener vel at diktet er så viktig for et hvert menneske at det burde henge i hjemmet slik at folk ikke glemmer og ikke være egoistiske.